Rolig helg...

FILM OG RESTENE I PÅSKEEGGENE...

Det har vært en helg med uvær. Regn stort sett hele tiden, så mye av tiden har gått bort foran pc'en til Silje. Vi er godt i gang med 2. sesong av Grey's Anatomy...for å si det sånn. Deilig å bare være litt lat innimellom også. Vi nærmer oss bånn i påskeegga, men jeg venter med den lille eventyrsjokoladen i det lengste. De har ikke noe sjokolade som smaker bra her, så den biten fra Freia er hellig. Siden det gikk hull på en hovedvannledning var det meste av byen uten vann en god stund. Mange primitive løsninger som fungerer helt greit, men det var fantastisk deilig å dusje på søndag morgen når det endelig var tilbake.

BURSDAGSFEIRING...

På lørdagskvelden feiret vi Elin sin 29. bursdag med å gå ut å spise, og deretter ta en kortkveld hos sykepleierne etterpå. Det hele gikk rolig for seg og var veldig koselig.

Det lokale ølet er greit nok, men litt smakløst. Dessverre har de bare dette (Three Horses Beer), for hvis det hadde blitt importert noe annet, hadde vel dette ølet lett blitt konka ut...Kanskje like greit, for da blir det ikke så mye;)

ANJA NATURRESERVAT 27.03.08

Anja naturreservat er et nydelig sted i fantastiske naturomgivelser. Bilder kan si litt, men man kommer ikke i nærheten av å faktisk sitte midt i det og kjenne lukter og høre alle lydene. Regnskogen har de fineste lydene jeg kan tenke meg. Man får følelse av at alt rundt en lever, og det føles som om sansene forsterkes.

Ringtale-lemur

Baby-kameleon

Veien tilbake til Antzirabe var utrolig lang, men det er jo ikke noe problem når man er 1,60 og kan krølle seg sammen til en ball i baksetet…

RANOMAFANA 25. - 26.03.08

Deretter kjørte vi videre mot Ranomafana Nasjonalpark for å se på planter, trær, lemurer og andre dyr. Man blir helt satt ut av landskapet og naturen her nede.













Vi kom frem ganske sent, så det var kveldsmat og rett i bungalowen når vi kom frem. Her var det ikke noe vits i å spare på myggstiften. Myggen sverma, og malaria er som kjent noe dritt.

















Fin plante utenfor bungalowen...

Morgenen og formiddagen 26. fikk vi gått noen timer i regnskogen og fikk vårt første møte med lemurer og kameleoner.

Guiden vår, Erina, delte med glede av all kunnskapen sin om de forskjellige artene av både planter og dyr hele veien. Det var egentlig meningen at vi skulle bli to netter i Ranomafana, men vi ble enige om å kjøre enda litt lenger sydover for å se et naturreservat som heter Anja. Her skulle det være mulig å komme enda litt nærmere lemurene.

















Lemurluring...Når vi gikk under dem virket det som om det gikk litt sport i å treffe oss med urin...koselige dyr da. For all del...

Verdens største bambusart. Den vokser utrolige 5 cm om dagen og var sånn passe høy...

AMBALAVAO 26. - 27.03.08

En gutt jeg prata med på et stopp på veien. Hele familien hans var ute og høstet inn ris...
Flisaguri selv...nyter utsikten på toppen av et fjell...

Vi kjørte til en landsby som heter Ambalavao hvor vi overnattet, for så å dra videre til Anja dagen etter. Ved siden av bungalowen lå det en papir- og silkefabrikk hvor vi fikk omvisning og forklaring rundt prosessene for å fremstille papir og silke. Denne lille omvisningen tok vi oss tid til tidlig på morgenen 27. før vi dro til reservatet.



Trefibrene lages til en tykk grøt i vann og bankes ut på denne måten. Denne dama var skikkelig stilig...


Tørkede blomster legges på papiret med et tynt lag lim...



Papir til tørk...

Søt dame som broderte i papiret...

Veving med silketråd...

En liten tur sørover…25. - 27. mars

Nå har vi vært en tur litt sørover for å få litt nye impulser. Dagene i Antzirabe kan bli lange, og det er en del bymas så fort vi kommer utenfor murene rundt tunet hvor vi bor. Det har vært påske, noe som er stort her på Madagaskar. Og dermed enda mer liv i byen. I en hel uke har vi hørt trommer og salmesang…veldig koselig de første to dagene…
Alle danser til musikken fra et tilsynelatende populært lokalband...





Liten trøtt tass med rompa bar...










De tre sykepleierstudentene, Helge, Elin og Elise, optometristudenten, Silke, og Synne, Silje og jeg, leide sjåfør med minibuss og reiste en tur sydover for å se litt på naturen og aktiviteten i landsbyene. Vi dro av sted på morgenen tirsdag 25.03. Sjåføren skulle hente oss kl. 07.30, men malagasitime har god slingringsmon i forhold til hva vi er vant med. En time etter avtalt tid kom han og vi dro av sted. En liten tass som solgte guava langs veien...






AMBOSITRA 25.03.08


Første stopp på veien var Ambositra, en liten by hvor treutskjæringer er den store spesialiteten. Utrolig imponerende å se hvordan de jobber og alt det fine de klarer å lage. Her fikk vi shoppa med oss en del ting og tang. Noen gjorde bedre business enn andre…det lønner seg å prute skikkelig! Her prøver Synne prøver å gjøre en god handel...




De har veldig mange spesielle tresorter her. Dette treverket er naturlig rødt. Det de tar seg best betalt for er en type treverk som jeg mener ligner veldig på kirsebær. De kaller det pallisander. Ellers er det mye i sort massivt tre. Både hender og føtter kommer godt med i prosessen...


Denne mannen var utrolig flink. Han fikk det til å se så lett ut, men han hadde nok holdt på en stund...



















Alt treverket i bildet er naturlige farger. Han kutta ut formene i plata manuelt og kutta figurer i annet treverk for å sette inn i plata...Det passet søren meg perfekt hver gang, og han brukte ikke lim!

Her bor vi...

Vi bor på Den Norske Skolen, og det er utrolig fint på tunet rundt her. Volleyball-bane (med sand), fotballbane, stooor grassplen og syykt fint stelt hage. Gartneren jobber rundt her hele dagen, så det velfriserte busker og trær.

Alt er ikke bare fint og flott her i Antzirabe. Rundt tunet på skolen er det mur, og ved porten er det alltid vakter.

Vakta går runden...

De går runder på tunet innimellom, og passer på at alt er i orden. For litt siden var det innbrudd hos en av misjonærene. Så fort vi kommer på utsiden av porten står alle tiggerne, pousse pousse-gutta og selgerne og venter. Litt slitsomt, for man kan ikke gi til en når det er femti til der...

Tiggerne henger over muren til enhver tid og venter på "wasaene" (rike hvitskaller)...

Salle de Radio - Røntgenlaben

Zozo er en artig skrue! Han er ansvarlig for røntgen på sykehuset, og meget stolt over jobben sin og utstyret han bruker. Det er litt problematisk å ta målinger og å gjøre litt av det vi må til oppgaven, for han vil gjerne ha med seg alt vi gjør til enhver tid. Her er utdannelsen for å bli radiograf noe snevrere enn hjemme, og ting gjøres vel kanskje noe enklere enn vi foretrekker i Norge. Dette gjør det vel egentlig ekstra spennende å undersøke kvaliteten på strålevernet her, men vi føler det litt risikabelt også. Det er magert med blybeskyttelse, og dosene er relativt høye ved hver eksponering. Men Zozo er veldig flink til å spille på orgel…han spiller i kirken hver søndag…

Sykehuset - Andranomadio

Vi har gjort oss litt kjent i byen og på sykehuset. Etter alt vi har hørt og blitt forberedt på, er vi svært positivt overrasket over sykehuset. Det viser seg at i løpet av det siste året etter at Dr. Harrison har tatt over som direktør, har det skjedd en veldig bra utvikling. Han er en mann med en fantastisk pågangsvilje og forkjærlighet for jobben sin som lege og kirurg. I følge det vi har blitt fortalt, var den forrige direktøren lite begeistret for utlendinger og ikke like interessert i avtaler med amerikanere eller det å ta imot studenter for praksis. Dermed har han latt det skure og gå slik at sykehuset har forfalt over tid.

Silje, Synne og jeg utenfor operasjonssalen...

Dr. Harrison derimot, har ordnet gode avtaler og har kontakter i bl.a. USA. I tillegg tar han gledelig imot oss studentene. I løpet av dagen på sykehuset får vi være med på og gjøre stort sett det vi måtte ønske.

Så langt har vi vært med på fødsler, fjerning av blindtarmer, prostatakjertler, mandler, amputeringer og diverse småkirurgi. Vi får assistere og sy igjen, noe vi synes er kjempespennende og utrolig lærerikt. Dr. Harrison liker å lære bort, og det er ikke uvanlig at han lar oss gjøre ting som å sjekke åpning hos fødende kvinner eller at han dytter hendene våre inn i buken på pasienten under operasjon slik at vi skal få kjenne på leveren. Litt ”WOW”-følelse første gang, men veldig artig.

Dr. Harrison, Elise, meg og pasient...

”Someone, put on your gloves!”...Da er det egentlig bare å reagere...

13. mars - ankomst

Vi har ankommet Antsirabe etter en noe lang busstur. Silje var uheldig og fikk ingenting av bagasjen sin. Vi regner med den kommer på lørdag, så får vi dele på det vi har fram til det.

Det er utrolig deilig og varmt her, men litt mye rare lukter og mye lyd som vi sikkert blir vant med etter hvert. Afrikafølelsen kommer når man ser okser med kjerrelass og folk som bærer ting på hodet.

I Antananorivo fikk vi vekslet litt penger. 1000 ariary som er valutaen her, er det samme som ca. 3 kr. Det vil si at man ikke trenger å veksle så veldig mye for å ende opp med en vanvittig bunke sedler her. Og siden alt er så billig også, føler man seg søkkrik. Det er ikke uten grunn at de roper ”waza” etter oss. Det betyr hvitskalle og at du er rik. Litt frekt og fleipete ment på en gang slik vi har forstått det.

5 dager...

Hehe...Og jeg har fortsatt ikke pakka kofferten.